YOGA er en opplevelse av et klart sentrert sinn, nærende stillhet, flyt og harmoni mellom indre og ytre verden. Yoga er en vitenskap om hvordan sinnet fungerer i samspill med kropp, hvordan du samler fokus i her og nå og blir bedre kjent med den du er. Den klassiske definisjonen gitt av Patanjali er: «Yoga er å stilne sinnets flyktige mønstre». Å kunne være totalt sentrert, oppleve likevekt i sinnet, i motgang så vel som medgang. Å ikke formes av de ytre momenter, men snarere hvile i sin egen naturlige tilstand av fred – orkanens øye - det er yogaens store hensikt. Opplevelsen av yoga er derfor ikke bare noe som skjer på en yoga matte, men snarere noe man tar til seg i hverdagen for et balansert liv. Yoga kommer fra sanskritordet «yug», som betyr «å binde sammen». Yoga skal binde sammen hele mennesket: kropp, sinn og ånd - skape helhet. Pust og bevegelse henger tett sammen under yoga øvelsene (vinyasa prinsippet).
Pusten minner deg på å være i «her og nå». Når du puster inn fylles du av livsenergi – prana. Når du puster ut kvitter du deg med den brukte energien, tanker, følelser og spenninger - alt du vil gi slipp på – apana. Fra roten «yug» kommer også betydningen «å spenne for» - å gjøre klar til å bruke sin trekkraft, sin energi, dvs. en viss anstrengelse. Reglene for moralsk/etisk fremferd, kroppsøvelser, pusteøvelser, konsentrasjon og meditasjon krever anstrengelse og en sunn disiplin. Gjennom yogaen kommer vi tilbake til oss selv og forstår vår grunnleggende godhet, renhet og helhet. Yoga er et bilde på livet: når du finner et sentralt balansepunkt i en øvelse, blir du oppmuntret til å finne balansepunktet gjennom resten av ditt liv og følge den veien som er riktig for deg. Du blir kanskje inspirert til å forandre sider ved ditt liv som er uheldige. Det betyr ikke at du blir et annet menneske, men snarere at du lærer mer om deg selv og blir mer ekte. Det er ikke alltid lett å forutse hvordan vi vil forandre oss. Yoga er et mektig redskap til forvandling. Ifølge yogafilosofien består universet av to entiteter: Purusha (selvet, seeren, den rene bevissthet som transcenderer tid, rom og kausalitet og er derfor evig, formløs og uforanderlig. Purusha er uttrykk for bevissthetens funksjon av observasjon, i motsetning til deltagende aktivitet - som er funksjonen til Prakriti. Prakriti (natur, materie) er alt som har form og har iboende egenskap av forandring. Prakriti representerer alt som kan sanses og har tre kvaliteter - gunaer. Gunaer er tre essensielle materielle kvaliteter eller bestanddeler av Prakriti: Satva betegner harmoni, balanse, transparens og lys. Rajas betegner aktivitet, energi, uro og bevegelse. Tamas betegner stabilitet, treghet og mørke. Yoga er å være i stand til å skjelne mellom selv (purusha) og materie (prakriti) og å skille dem fra hverandre gjennom kontemplasjon, fokus og meditasjon.
ASHTANGA YOGA Ashtanga betyr åtte lemmer og betegnes som solens eller kraftens yoga. Sri K. Pattabhi Jois (Guruji) fra Mysore i India utviklet denne yogaretningen etter å ha studert og tolket Yoga Korunta og har ført tradisjonen videre i moderne tid. Det legges stor vekt på daglig eller regelmessig praksis (fri på lørdager eller søndager, under menstruasjon og dagene med ny- og fullmåne). Det viktigste kjennetegnet med Ashtanga yoga er vinyasa-prinsippet (flyt). Vi har en serie med øvelser som kombinerer pust og bevegelse i en dynamisk flyt. Hver bevegelse initieres på en tilhørende inn- og utpust. Hensikten med vinyasa er å gjøre deg varm og svett og rense ut avfallsstoffer fra kroppen. Alle bevegelsene skjer i bestemt rekkefølge og alle stillingene holdes i 5 jevne pust. Det er pusten som driver bevegelsene, ikke omvendt. Det fins 6 forhåndsdefinerte serier, hvor den første serien – yoga chikitsa (yoga terapi) er den man lærer først. Å gjennomføre den første serien tar ca. 1,5 time. Du lærer deg en serie i en bestemt rekkefølge hvor vi bruker ujjayi pust, kroppslåser «bandhas» og fokuspunkter «drishti» - de tre elementene som utgjør trishtana – bærebjelken i Ashtanga yoga. Det er en effektiv form for praksis, som gir økt kroppsbevissthet, løser opp spenninger, gir styrke, smidighet, energi og over tid resulterer i forbedret konsentrasjonsevne og roligere sinn.
ASHTANGA - ÅTTE GREN 1. Yama - etiske retningslinjer for hvordan du bør møte verden rundt deg (Ahimsa - ikke vold, Satya – ikke lyve, Brahmacarya - moderasjon, Aparigraha - ikke grådighet, Asteya - ikke stjele)
2. Niyama – retningslinjer for din egen utvikling (Saucha – renhet, Santosa – tilfredshet, Tapas - selvdisiplin, Svadhyaya – introspeksjon, Ishvara Pranidana – hengivenhet og aksept)
3. Asana – fysiske yogastillinger. På samme måte som kroppen finner sitt tyngdepunkt i en stilling, er det viktig å finne senteret i vårt liv. Asana viser oss at når vi forflytter oss fra senteret, opplever vi indre konflikt. Stillingene bidrar til å balansere kroppen. De fordeler styrke og smidighet jevnt mellom venstre og høyre side, mellom hode og føtter, forside og bakside. De utvikler styrke i svakere områder og mykhet i harde punkter. De skaper rom i kroppen. Ved å løse opp spenningene i det ytre bygger asanaene opp kontrollen over livsenergi (prana) i det indre. Yoga vil si å lytte åpent og motta en personlig respons fra kroppen; oppdage den indre intelligensen i cellene og bevisstheten som gjennomtrenger alt.
4. Pranayama – pusteteknikker hvor vi lærer å kontrollere prana - den vitale energien. «Yogis count life not by number of years but number of breaths». Det første vi gjør er å puste inn, og det siste vi gjør er å puste ut. Du er hva du spiser, drikker og hvordan du puster. Pranayama består av tre faser: puraka, kumbhaka og rechaka. Innpust (puraka) stimulerer nervesystemet og fyller lungene med frisk luft. Når vi holder igjen pusten (kumbhaka) øker den interne temperaturen og inntak av oksygen. Utpust (rechaka) tar luften full av giftstoffer og urenheter ut av kroppen. Pranayama masserer magemuskler, øker lungekapasitet og påvirker sinnet på forskjellige måter.
5. Pratyahara – å trekke sansene innover. Det er en bro mellom den ytre og den indre yogaen, en overgang til en meditativ praksis. Vi trekker sansene innover ved å fokusere blikket på et bestemt punkt (drishti) for å ignorere alle visuelle forstyrrelser. Vi puster ujjiayi pust («soundtrack for the practice») for å ignorere alle andre lyder. Vi lager en intensjon for dagens yogapraksis for å ha mentalt fokus. Intensjonen (sankalpa) er som et lite tankefrø som vi dyrker gjennom vår tid på yogamatte og tar videre i hverdagen. Når vi reduserer ytre stimuli, slik at sinnet vender energien innover, kan vi utforske det som skjer på innsiden. Et eksempel kan være at du er så opptatt av en god bok at du ikke hører lyden av en kran dryppe.
6. Dharana - konsentrert tilstedeværelse. Hvis vi forestiller oss at alle tanker er som småbølger på et hav, kan vi se på konsentrasjon som det å samle alle de små bølgene til en stor.
7. Dyana - meditasjon. Det fins ulike former for meditasjon: kjærlig vennlighetsmeditasjon (kjærlig godhet - metta, medfølelse, empatisk glede og likeverd som rettes mot den andre og deg selv), mantra meditasjon, mindfulness pustemeditasjon («anapanasati» = «anapana» - puste inn og ut + «sati» - våkenhet). Her fokuserer vi på pusten for å slappe av i sinnet, og deretter fokusere på følelsen av ro. Det fører til bevisst tilstedeværelse og oppmerksomt nærvær. Mindfulness meditasjon er en del av vipasana tradisjon hvor «vipasana» betyr innsikt i naturens realiteter.
8. Samadhi - Kropp og sjel blir i ett med alt rundt oss og inni oss – en oppvåkning av Selvet.
OM YAMA OG NIYAMA YAMA - fem etiske "forbud"
Ahimsa - «ikke-vold» mot noen andre og ikke minst mot seg selv, ha respekt for våre egne og andres grenser. Ahimsa som et universelt perspektiv løfter oss ut av vårt individuelle perspektiv. Det plasserer oss inn i en helhet som forbinder oss med alt annet levende. Det tillater oss å se hva som skaper glede og harmoni for alle, ikke bare for oss selv. Et universelt perspektiv er yogaens egentlige perspektiv, hvor vi innser at separasjonen mellom «deg» og «meg» er en illusjon. Både fordi vi eksisterer i en helhetlig harmoni, og fordi «den rene bevissthet», eller «det stille vitnet» som er i oss begge, er av samme natur. Når ahimsa er stødig etablert i en yogi gjenkjennes det ved at fiendskap opphører hos alle mennesker i hans eller hennes nærhet. Likevel handler ikke ahimsa om å akseptere alt. Mahatma Gandhi baserte frigjøringskampen i India på prinsippet om ahimsa og viste hvilken kraft som ligger i en slik praksis. Et godt fellesskap er basert på ahimsa fordi det bygger på en forståelse av harmoni og respekt for alt levende. Praksis av ahimsa er å etablere en slik forståelse gjennom å kultivere ikkevold i sinn, tale og handling. Når den forståelsen er etablert i oss, da er ikke ahimsa lenger en praksis, men en tilstand; en måte å leve på (Karin Mæland).
Satya - «ikke lyve», «ærlighet». Ta i bruk den gylne regelen: Er det sant? Er det nødvendig? Er det sagt med godhet? Ofte gjemmer vi oss for sannheten ved å leve på falske forestillinger. Satya handler om å skrelle vekk lag på lag på vei til indre kjernen, å ha mot og tålmodighet til å konfrontere de vante mønstre, vaner og forsvarsmekanismer. Hva er det jeg virkelig føler og tenker? En slik introspeksjon kan vekke vonde minner og fortrengte følelser. Det kan smakke bittert, men gir en bedre forståelse og tilgivelse på sikt.
Asteya - «ikke-stjele». Tyvegods trenger ikke alltid være materielle ting. Hva med å stjele tid og energi både fra oss selv og andre? Å komme for sent og stjele et annet menneskes tid. Å være dominerende og ikke lytte til andre er en måte å stjele oppmerksomhet på, å ikke respektere andres personlige grenser. Behovet for å stjele kommer ofte fra en følelse av ikke å ha nok eller være god nok. Når vi utvider kontakten med oss selv, vil vi oppdage at vi har alt i oss. Hva med å fjerne alle ting som stjeler fra tiden spendt sammen med barna: slå av TV, mobiltelefon, lytte til barna, la dem fortelle. Asteya omfatter å la være å ta det som ikke blir frivillig gitt.
Brahmacharya – «avholdenhet, moderasjon, å huske det åndelige». Vi lever i en materialistisk tid, i en sexfiksert kultur. Massemedia overøser oss med underholdning og reklamer som spiller på nytelse og forbruk. Det kan knytte oss stadig mer til troen på at lykken er å tilfredsstille lyster og å ha mer og mer. Men livet føles best med moderasjon, etter «alt med måte» prinsippet. Vi er sunnest når vi finner den beste balansen i kostholdet, mellom aktivitet og søvn og mellom forskjellige arenaer i livet. Emosjonelt søker vi å redusere ekstreme sinnsbevegelser, humørsvingninger, ha et mer jevnt lynne. Intellektuelt tjener vi best med å se begge sider av ting. Med åndelig balanse kan vi holde høyere idealer klart for oss og samtidig har beina på jordet.
Aparigraha - «ikke grådighet» oppfordrer deg til å skille mellom et virkelig behov og begjær eller et ønske. Gi slipp på trangen til å samle på ting, la ikke det du har være målestokken på suksess. Materielle eiendeler er en akkumulering av energi som kan overbelaste oss på sikt da de krever vår oppmerksomhet. I stedet for å hige etter nye ting kan vi sette pris på det vi allerede har – «less is more».
Kort og godt om Yamas (Don`ts) Ahimsa "How should I treat others? What others?" Satya "Sometimes it is better to be kind than to be right" Asteya "Don`t take what is not given freely to you" Brachmacharya "Right use of energy" Aparigraha "Siste trøya har ingen lommer. You are enough"
NIYAMA - fem etiske "påbud"
Saucha - «renhet». Kroppen er sjelens tempel. Og i så tilfellet må det være rimelig å ta vare på kroppen gjennom renslighet, trening, balansert livsstil og sunnere mat. Renhet omfatter også intensjoner, tanker og følelser. Vi kan jobbe med å styre selv hva som slippes inn av sladder og negative opplevelser og har et valg i hva slags tanker vi ønsker å dvele ved og gi energi til. Regelmessig emosjonell detox hvor vi gir oss tid og rom for å fordøye følelser - er like viktig som mental detox. Kjenner du til SOAL modell (Kruse)? S for «stopp opp». O for «observer», ikke dømmende. A for «aksepter situasjonen som den er». L for «la gå». Vi har ansvar for våre reaksjoner på det som skjer. Husk: «Ships don’t sink because of the water around them; ships sink because of the water that gets inside».
Santosha - «tilfredshet». Å være tilfreds er et valg i å godta det livet gir og verdsette det. Uansett omstendigheter handler det om å se glasset som halvfullt i motsetning til halvtomt. Tilfredshet er noe vi skaper selv. Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det som er livets kunst. Tilfredshet er å hvile i seg selv, ikke legge skylden på verden for at ting ikke går som vi forventer. Det gjelder også å akseptere og respektere din egen kropp og være snillere mot deg selv. Måten du tilnærmer deg yoga praksisen på er ofte en refleksjon av hvordan du tilnærmer deg livet.
Tapas - «varme, disiplin og glødende entusiasme». Det handler om å gjøre noe vi kan kjenne motstand mot, men som på sikt vil ha en positiv virkning på livet. Når viljen står i konflikt med sinnets ønsker skapes en friksjon og det tennes en indre ild som lyser opp i det ubevisste og brenner ned mentale og fysiske «urenheter». Tapas transformerer og renser oss. Det er en oppfordring til å aktivt delta i livet og gjøre en helhjertet innsats.
Svadhyaya - «selvobservasjon og studier». Denne prosessen omfatter ikke bare teori og studier av gamle skrifter, men også introspeksjon. Hvert våkent øyeblikk er en mulighet til å observere hvilke tanker, følelser og inntrykk kontinuerlig strømmer gjennom sinnet. Dette er en aktiv form for selverkjennelse. Gå inn i deg selv så ofte du kan. «Yoga er 1% teori og 99% praksis». Her er det noen gode refleksjoner av HiYoga: «Filosofistudier gir en innsikt i nye perspektiver. Virkeligheten er en subjektiv opplevelse for hver enkelt av oss. Mest av alt blir den formet av sinnet vårt; mønstrene i sinnet, som kalles samskaras i filosofien. Det er sinnet som utfører tolkningen av de sanseinntrykkene vi mottar og som gir dem mening for oss. For sanseinntrykkene vi mottar gjennom de fem sansene våre, de er jo nøytrale. Det er sinnet vårt som, både bevisst og ubevisst, filtrerer og tolker disse signalene inn i den meningsbærende sammenhengen som vi kaller virkeligheten. Det betyr at sinnet vårt med sine mønstre av ideer, holdninger og meninger, er som briller vi betrakter virkeligheten gjennom. Og brillene former vårt perspektiv på det vi ser. For oss fremtrer det som sannhet. Filosofien er en metode til å prøve ulike brilleglass for å betrakte hvordan virkeligheten da ser ut. Det er en metode for helt bevisst å utfordre vårt eget perspektiv på virkeligheten og å stille spørsmål ved det vi selv oppfatter som sannheter. Det vi opplever når vi aktivt prøver ut ulike perspektiver på virkeligheten, eller prøver ulike brilleglass, er at vi gir oss selv muligheten til å komme nærmere et potensiale til å se virkeligheten uten briller. Sannhet kan sies å være virkeligheten sett uten konsepter eller «briller», på samme måte som Patanjali definerer tilstanden av yoga som et sinn som opplever virkeligheten uten å tilføre den noe gjennom «sitt eget innhold» av konsepter eller ideer, ser på opplevelsene uten «briller», og ser derfor klart.
Ishvara Pranidana - «dyrkelse av ånden, overgivelse til en større kraft». I overgivelsen ligger tilliten til at det ordner seg. Å overgi seg, slippe kontroll etter vår helhjertet innsats. Det er ikke snakk om å gi opp, men å bruke kreftene og energien på en mer hensiktsmessig måte ved å slippe «kampen» etter jobben er gjort. Det nytter ikke å stoppe bølgen, vi kan bare lære oss å surfe (Jon Kabat Zinn)
Kort og godt om Niyamas (Dos) Saucha "Move a muscle. Change a feeling (we begin with the external and work inward)" Santosha "Du har alt. Du er nok". Tapas "Yoga is like a geologist for the soul. It can show you where to dig and what to dig for. But the digging you must do yourself" Svadyaya "Yoga is the journey of the self, through the self, to the self". "Yoga is not a work out, it is a work in" Ishvara Pranidana "Worry does not empty tomorrow of its sorrow, it empties today of its strength". Opening up to what is.
Åpnende mantra Om (OM er universets hellige lyd, den ene stavelsen som hele kosmos vibrerer i takt med. Lyden OM består av "A", "U", "M" og summende etterlyden av "M" : våken tilstand, drøm, dyp søvn og transcendentale tilstand) Vande Gurunam charanaravinde Sandarshita svatmasukavabodhe Nishreyase jangalikayamane Samsara halahala mohashantyai Abahu Purushakaram Shankhacakrsi dharinam Sahasra sirasam svetam Pranamami patanjalim Om
I pray to the lotus feet of the supreme guru Who teaches knowledge, awakening the great happiness of the Self revealed Who acts like the jungle physician Able to remove the delusion from the poison of conditioned existence To Patanjali, an incarnation of Adisesa, white in colour with a thousand radiant heads (in his form as the divine serpent, Ananta), human in form below the shoulders, holding the sword of discrimination, a wheel of fire representing infinite time, and the conch representing divine sound to him, I prostrate.
Avsluttende mantra Om Svasthi Praja Bhyaha Pari Pala Yantam Nya Yena Margena Mahim Mahishaha Go Brahmanebhyaha Shubamastu Nityam Lokah Samastah Sukhino Bhavantu Om Shanti Shanti Shantihi
May the rulers of the earth keep to the path of virtue For protecting the welfare of all generations May the religious, and all peoples be forever blessed, May all beings everywhere be happy and free Om peace, peace, perfect peace