AYURVEDA ("life science") er det eldste naturmedisinske systemet vi kjenner, og har røtter tilbake til den gamle indiske vediske kulturen minst fire tusen år tilbake i tid. Ayurveda er nært beslektet med yoga, og er en gren av yogasystemet. Mens yoga tar hånd om sjelen og åndelig utvikling, er ayurveda et system for å ta vare på kroppens sunnhet. Ayurveda er ikke en diett, men et medisinsk system som ivaretar hele mennesket. Det omfatter individuelt tilpasset kosthold basert på persontype, klima, årstid, aktivitet og alder. Men også livsstilsanbefalinger, medisinsk bruk av urter og krydder, metaller, krystaller, farger, massasje-teknikker, øvelser, astrologi og meditasjon. Ayurveda er ikke en ny trend, men et omfattende medisinsk system som i dag er i ferd med å komme til heder og verdighet igjen.
LEVEREGLER Et godt sted å begynne med ayurveda er noen enkle livsstilsanbefalinger som vil gi stor helsegevinst nærmest uansett hva man spiser. Stabil døgnrytme: Hvis vi iakttar naturen vil vi se at alt har sin tid og rytme. Solen står opp til faste tider, årstidene kommer med stor regelmessighet og det er en naturlig balanse mellom aktivitet og hvile. Menneskekroppen virker ikke som den er laget for det 21. århundre. Elektrisk lys, fjernsyn, data og syntetisk underholdning har gjort at mange er mest aktive om kvelden og etter midnatt, og hvis noen i dag ser en soloppgang så er det på vei hjem fra fest. I ayurveda, såvel som i kinesisk medisin legges det vekt på at kroppen har en indre klokke, og de ulike organene har ulike perioder hvor de er aktive, og noen når de trenger hvile. Særlig er timene før midnatt viktige, og det er i denne perioden vi får den beste søvnen. Også anbefales det å være aktiv tidlig om morgenen, fordi da går kroppen i gang med å utskille avfallsstoffer. Og hvis vi er såkalt ‘syvsovere’ skjer en form for selvforgiftning, og gjør det enda vanskeligere å stå opp. Det sier seg selv, - skal man tidlig opp, må man også tidligere til sengs. Så her er stedet å begynne, og det ideelle er å gå til sengs ved ti tiden, og så stå opp i fem-seks tiden. Med å starte dagen med yogaøvelser og meditasjon eller andre former for fysisk og mental trening og selvrefleksjon, setter det en positiv grunntone for resten av dagen, og det blir lettere å velge en sunnere livsstil.
Spis kun når du er sulten: Ayurveda er av den oppfatning at vi må lytte til kroppens signaler, og vi bør først spise når vi er virkelig sultne. Ayurveda ser på fordøyelsen som en ovn. Og du hiver ikke på flere kubber, hvis ovnen er full av aske og gamle rester. For mest effektiv forbrenning skal ‘ovnen’ være tom og ren før man tilfører mer drivstoff. Så vi må kjenne etter om vi virkelig er sultne, eller bare ‘sugen’ på noe å putte i munnen. Trøstespising kan være godt for å fjerne ubehagelige følelser, men det er en kortvarig glede og neppe det beste for verken helsen eller vekten.
Tygg maten grundig: fordøyelsen starter allerede i munnen. At det er viktig for god helse å tygge maten grundig er noe de fleste er enige om, men å ta seg tid til det er noe annet. I vår aktive livsstil er vi så vant til å være effektive, at måltidene ofte fylles med mange andre gjøremål enn å spise. Forretningslunsj kan være bra for karrieren, men er dårlig for fordøyelsen. Regelen er å tygge hver munnfull minst 32 ganger, og er du i tvil når du er kommet til 32, så tell. Dessuten frarådes det å spise for mye, - den mengde mat som det er plass til i to hender er passe.
AGNI Fordøyelsen og forbrenningen holdes i gang av en indre ild som i ayurveda kalles "agni". Energimessig er agni knyttet til ild-elementet og ulike typer mat, krydder og urter brukes for å stimulere agni. En sterk agni er viktig for god forbrenning og at vi kan nyttiggjøre oss maten vi spiser. Yogier som bor i huler i Himalya har neppe med seg sitt eget kjøkken, og kan leve på enkel mat, og ofte rå mat fordi de har en sterk agni som kan forbrenne nesten hva som helst. Men for oss som sover på myke madrasser og lever i oppvarmede hus, må ta hensyn til en svakere agni. Varmebehandling av maten gjør den lettere fordøyelig, og i ayurveda som i resten av Østen er omtrent all mat varmebehandlet. Og kald mat, kalde drikker og mye veske har en dempende effekt på agni og anses skadelig.
AMA Dersom forbrenningen ikke fungerer som den skal dannes "ama", som er avfallstoffer og giftstoffer som kroppen ikke klarer å utskille og som hoper seg opp i muskler, vev, ledd og indre organer. Her starter sykdomsprossesen. Ayurveda beskriver flere trinn av hvordan ama gradvis utvikler seg til stadig mer alvorlige tilstander. Årsakene til ama opphopning er mange: stress, dårlig diett, livstil, miljø osv. Og på det fysiske plan kan vi gjøre mye for å unngå dette, ved å sørge for regelmessig døgnrytme, kun spise når vi er sultne og ikke spise sent på kvelden, tygge maten godt og sørge for at vi styrker agni og har en god forbrenning. Vi bør også sørge for at avføring fungerer som den skal, og i følge ayurveda er dette et enkelt diagnoseredskap hvor vi på daglig basis kan se om vi akkumulerer ama. Forstoppelse og uregelmessig avføring er et begynnende symptom på ubalanse, og tarmen er i følge ayurveda der de fleste sykdommer har sin årsak. Stress, følelser og mentale inntrykk påvirker også kroppen og kan være en årsak til ama opphopning. Ayurveda anbefaler derfor også meditasjon og en livsstil hvor det er tid til å være alene og reflektere over tankemønstre og finne indre ro.
DOSHAENE I følge ayurveda består alle fenomener av fem elementer: jord, vann, ild, luft og rom, og deres innbyrdes forhold til hverandre. Som mennesker er vi forskjellige, og vi er født med ulik konstitusjon avhengig av hvordan vi er påvirket av elementene. Dette gir i ayurveda grunnlag for tre hovedtyper: Vata, Pitta og Kapha og kalles doshaene. Vi har alle de fem elementene i oss, men sammensetningen er slik at vi er dominert av et eller flere elementer som gjør oss henholdsvis til en Vata-, Pitta- eller Kaphatype. Det finnes også flere muligheter ved at vi kan ha to doshaer samtidig, f.eks. Vata-Pita, eller Pitta-Kapha. Rene Vata-, Pitta- eller Kaphatypr er en sjeldenhet, likeså jevn fordeling mellom dem, så de fleste er sammensatte typer.
Ayurveda ser på mat som energi, i motsetning til for eksempel tradisjonell ernæringslære som ser på mat som kjemi. Riktig mat er mat som er i energimessig overensstemmelse med vår type. Fordi typene er konstitusjonsmessig forskjellige, er også behovet for ulik type mat forskjellig. For å forstå hva slags mat som passer må vi forstå vår energimessige konstitusjon eller hvem vi er som type; Vata-, Pitta- eller Kapha. Usunne levevaner, stress, mentale bekymringer, negative tanker og feil mat kan føre til ubalanse i doshaene, og med det følger sykdom. En strategi for sunnhet er derfor å finne “hjem igjen” til vårt opprinnelige energimønster, og gjenopprette balansen. Test din Dosha her: Rituals - enkel test Bamyanbotanicals - mer omfattende og her kan du lese mer i forhold til dine resultater. Maharishi Ayurved har også en fin test på norsk.
VATA: Elementene som danner grunnlaget for en vatadominert person er rom (space) og luft. Det gir ofte en mental type som beveger seg raskt så vel fysisk som mentalt, og har følgelig en livsstil med mye forandring og kanskje også uregelmessighet. Kroppslig er de ofte tynne og svakt bygd, har lett for å fryse og har tendens til tørrhet og stivhet. De forbruker lett sin energi så vel som sine penger. De er ofte kreative, aktive, våkne og rastløse. De er raske, men de har ikke så stor utholdenhet.
PITTA: Elementer er ild og litt vann, noe som gir en “ildsjel”, som brenner av entusiasme for å sette sine mål ut i livet. Pitta personer er energiske og realistiske, men kan også bli utbrent hvis de ikke lytter til kroppens signaler. De trives med utfordringer, er konkurransebevisste og har generelt stor appetitt på livet.
KAPHA: Elementene som danner kapha er jord og vann, noe som gir stabilitet og struktur. De er mer emosjonelt stabile og jordnære enn de andre typene, og har ofte en kraftig og robust kroppsbygning. Fordi de har en viss treghet og langsommere forbrenning har de lett for å legge på seg. De er mer konservative av natur, og deres stillferdige og ‘bamsete’ vesen kan gi stor ro og trygghet. De planlegger og tar ingen overilte beslutninger.
DOSHA MAT/LIVSTIL baseres på to prinsipper: "Like increases like" og "The opposites balance". Aurveda har ikke strenge regler for "ren" og "uren" mat. Det handler om å være oppmerksom på hvordan ulike typer mat påvirker oss, og så er det vårt eget valg hvordan vi vil ha det. Hver dosha type har en liste over mat som er gunstig, og mat som ikke er det. Hvordan denne listen er blant annet basert på en dypere forståelse av matens seks smaker; søtt, salt, surt, bittert, beskt og sterkt og deres forhold til elementene. Vatabalanserende mat Vata egenskapene av å være lett, kald og tørr, balanseres av mat som er varmende, med en viss tyngde, saftighet, oljet og kremaktig. Vata personer trenger større andeler av korn og ris, godt tilberedte grønnsaker og mindre frukt. Vata trenger også mer fett enn de andre typene, og er den typen som med best samvittighet kan spise kjøtt. Regelmessig matinntak er spesielt viktig for vata personen da ting har en tendens til å skli ut. Gode rutiner som skaper stabilitet og utholdenhet er viktig for vata typen.
Pitta balanserende mat Pitta egenskapene av varme, letthet og styrke balanseres med kjølighet, tyngde og mildhet. I matveien betyr det lettere mat enn for vata, og gjerne mer grønnsaker både kokte og rå, og mer frukt. Pitta personer bør især være forsiktig med kaffe, sterke krydderier og ting som virker stimulerende.
Kapha balanserende mat Kapha egenskapene av å være tung, kald, fuktig og oljet balanseres med lett, varm og mindre oljet. Kapha personer vil trives bra med mer grønnsaker og frukt og indre stivelse fra korn og melprodukter. De bør bestrebe seg på å spise lettere og være sikker på at de er sultne før de spiser. Kapha personer med sin robuste kroppsbygning har ofte så mye varme i seg om morgenen at de ofte kan klare seg uten frokost og nøye seg med to hovedmåltider.
Generelt er ayurvedisk mat vegetarisk, da det anser at et medisinsk system som skal være helbredende kan ikke være basert på vold og skade på andre vesener. Men i enkelte tilfeller inngår også kjøtt og fisk i dietten. Det tas hensyn til klima, hvor i et kaldt klima må maten tilpasses og være mer varmegivende og styrkende enn i et varmt klima. Fysisk aktivitet og alder spiller også inn på sammensetningen og utvelgelsen av maten. Krydder og bruk av medisinske urter er en annen viktig del av det ayurvediske kostholdet, og igjen er dette individuelt tilpasset. Det finnes en rekke utrensningsmetoder hvor Panchakarma kanskje er mest kjent. Det er en kombinasjon av lett faste, utrensende kost, avanserte massasjeformer, olje- og dampbad og utføres vanligvis på egne institusjoner.
SATTVA, RAJAS, TAMAS - 3 GUNAER Alle livets fenomener er sammensatt av disse tre guaner, eller kvalitetene. Sattva står for det inspirerte, lyse, kreative og gledesfylte. Raja er aktivitet, handling, aggresjon, lidenskap og lyst. Tamas er treghet, motstand, sløvhet, stagnasjon og sykdom. Når vi står opp om morgenen er vi som regel dominert av tamas, hvor det kreves en innsats for å hale oss ut av sengen og overkomme tretthet og motstand i form av et sterkt ønske om å bli liggende i den deilige varme sengen. Men ettersom vi kommer i gang med dagens gjøremål setter raja inn, og vi er aktive, utadvendte og deltar i livet. Hvis vi i tillegg er i godt humør, føler oss lette og inspirerte, er fylt med gode ideer og ser positivt på det meste, har vi også sattviske kvaliteter.
Da inderne tror på karma, hører det med at vi er født med en bestemt konstitusjon avhengig av våre sjelelige disposisjoner. Det vil si at noen har mer sattviske kvaliteter og er tiltrukket av vakre ting, musikk, filosofi og høyere tanker som holder sinnet lyst og inspirert. Andre er mer handlingsorientert, og andre kan være mer påvirket av tamas med treghet, sløvhet og stor grad av bevisstløshet til følge. Denne formen for konstitusjon vil også påvirke våre valg i matveien, hvor hver enkelt vil velge mat som er i overensstemmelse med ens dominans av henholdsvis sattva, raja eller tamas.
All mat er en omdannelse av lys. Og jo tettere maten er på lys, jo mer sattvisk er den. Og jo lenger vekk fra lyset jo mer tamasisk. Frukt, grønnsaker, nøtter, frø, korn, honning og melkeprodukter regnes tradisjonelt som sattvisk mat. Men med visse unntak som løk og hvitløk, og en del sterke krydderier som regnes som raja fordi de agiterer sinnet og nervesystemet. Melk tradisjonelt regnes som sattvisk hvis det kommer fra lykkelige kuer. Men med dagens industrielle husdyrhold er det tvilsomt om melk fortsatt fortjener en slik status. Mat som fremmer raja er all mat som virker stimulerende, varmegivende og aktiverende som kjøtt, egg, fisk, og stimulanser som kaffe, sukker, alkohol, sjokolade og sterke krydderier. Det som fremmer tamas er mat som virker sløvende, som overkokt mat, fet, gammel, for store mengder og de fleste former for "junk food".
De gode nyhetene er at vi til en viss grad kan påvirke vårt bevissthetsnivå gjennom maten vi spiser, og vi kan til og med overkomme mange av våre lavere tamasiske tilbøyeligheter ved å lage god og sunn mat. For noen vil et vegetarisk kosthold falle lett og naturlig, mens for andre vil det volde atskillig større problemer å kutte ut kotelettene og pizzaen, fordi deres sjelelige natur er ikke klar for å svinge på høyere frekvenser. Det er viktig å spise mat man trives med. Selvsagt skal man kunne navigere livet sitt som man vil, og hvis man ønsker å være sløv, uinspirert og bevisstløst sitte klistret til TV skjermen med chipsposen i den ene hånden og colaen i den andre, er det ingen som skal forhindre en i det. Det er knyttet til vår sjelelige natur å utvikle oss mot stadig høyere bevissthet, men sjelen har god tid og enhver må velge sitt eget tempo.
OJAS Kroppen er en "transformatorstasjon" for mange former for energi. I yoga kalles kroppens finere energi for prana. Prana kan forvandles til ojas - en form for livseleksir som oppstår som følge av harmoni på alle plan fysisk, emosjonelt og åndelig. Gjennom et liv i balanse er det mulig å transformere vår energi mot stadig høyere foredling, og dermed akkumulere ojas. I klassiske ayurvediske skrifter beskrives personer med mye ojas i lyriske ordelag: “Man tiltrekkes mot disse personer som en bi tiltrekkes en blomst med mye nektar. Man har det godt i deres nærhet, og de sprer velbehag i sine omgivelser gjennom sin helse og sunnhet”. Ojas gir personlig glød, glans i huden og en harmonisk utstråling. Det gir stabilitet og velvære i sinnet, og er fremmende for immunforsvaret. Hva fremmer dannelsen av Ojas Alt som styrker Agni og holder prana strømmene rene: ghi (klarnet smør); melk og fløte; frukt, bær og grønnsaker, friskpresset juice; oljemassasje; ris, spesielt basmati-ris; honning i små mengder; mandler; meditasjon, yoga og kontakt med ditt indre selv. Hva hemmer dannelsen av Ojas Stoffer eller aktiviteter som tørker ut kroppen og dermed øker Vata. Ved slike forstyrrelser får plasmaet, den første av kroppens syv vev, ikke tilstrekkelig næring, noe som direkte reduserer Ojas. For store mengder tørr føde; for lite væske; for lite søvn. rus, for mye sol eller vind; kaffe, og til en viss grad svart te; mental eller fysisk overanstrengelse; for stort væsketap gjennom urin, svette eller diare; overdreven seksuell aktivitet. Enkle rutiner med tilstrekkelig søvn, mat-og væske inntak, moderasjon mtp stimuli er veien til god fysisk og psykisk helse og balansert liv.